Nude Nude Related Create

Erotic

Nude Nude Related Create Herskerip ene / Artikler / Forside - Levende Historie Nude Nude Related Create

Nude Nude Related Create

Hun er også viktig på de mange familiestelene, små uthugde steinplaketter med bilder avb familiescenr fra hoffet, som er funnet i mange private hjem i Amarna. Bildene viser Akhenaton og Nefertiti i rosenrød familieidyll, mens de spiser sammen eller leker med døtrene sine. Andre slike bilder finnes ikke i det gamle Egypt, hvor kunstneriske avbildninger

av kongen alltid var svært stive og majestetiske. Enda mer interessant er det at stelene ble brukt i privat kult: folk rettet sine bønner mot disse bildene i sine hjem. Egyptiske guder dannet gjerne treenigheter i templene, som regel med den mannlige hovedguden, hans kone og deres barn. I Amarna-perioden danner kongeparet en treenighet sammen med sin ene Gud: Aton.

En spennende teori
Farao Smenkhkara (regjerte 1338–1336 f.Kr.) var den mystiske etterfølgeren til Akhenaton. Vi vet ikke hvem han var eller hvor han kom fra. Det er som om han setter seg på tronen med den største selvfølge, samtidig som Nefertiti forsvinner fra kildene.

Skjuler mystikken at Smenkhkara i virkeligheten var Nefertiti i ny drakt? (Se mer om denne teorien i Levende Historie nr. 4, 2005.) Denne spennende teorien er ikke min, men ble lagt fram av den sovjetiske egyptologen Jurij J. Perepelkin i 1968. Påstanden skapte stor furore i fagmiljøet, og diskusjonene har ikke fått noen sikker avslutning.

Dersom Nefertiti ikke bare var Akhenatons dronning, men også hans medregent, er det ikke så unaturlig om hun til slutt tok et nytt tronenavn – navnet som en farao fikk når han overtok tronen – og lot seg opphøye til farao hun også. En annen grunn til at man tror Smenkhkara kan være identisk med Nefertiti, er at Smenkhkara tok Neferneferuaton som sitt andre tronenavn, et navn som også ble brukt av Nefertiti.

Problemet er at vi bare har bildeframstillinger av Smenkhkara etter at han ble farao, og her er han utvilsomt en mann. Dette plager imidlertid ikke tilhengerne av Perepelkins teori. For å forstå hvorfor, må vi se nærmere på dronningembetet i Det gamle Egypt.

Nefertitis bryske svigermor
Det fantes flere mektige kvinner blant de kongelige i Egypt. Allerede i generasjonen før Nefertiti finner vi første eksempel.

Nefertitis forløper som faraos førstekone var Teye. Hun var gift med Amonhotep 3. og mor til Akhenaton. Muligens var hun også Nefertitis tante. Til tross for at hun ikke engang var av kongelig byrd, lyktes det Teye å oppnå en svært sentral posisjon i både religionen og politikken. Sammen med sin mann ble hun tilbedt i kongekulten i Nubia, et rike i grenselandet mellom nåværende Egypt og Sudan. Det er også funnet en rekke amulett-segl med hennes navn, og det tyder på at hun kan ha hatt en guddommelig status også blant egypterne. Etter mannens død overtok hun korrespondansen med Tushratta, kongen i Mitanni (i dagens nordlige Syria), brev som har blitt bevart til vår tid.

En rekke statuer av Teye er også funnet, seinest i 2006 da en statue i full størrelse ble funnet i Luxor (se Levende Historie nr. 3, 2006). Statuene antyder en streng og myndig personlighet. Karakteristisk for mange av dem er de fyldige leppene og det nedovervendte smilet, samt et arrogant og avventende blikk.

Teye levde minst 12 år inn i Akhenatons regjeringsperiode. Det er uvisst hvilken rolle hun spilte under sønnens kulturelle revolusjon, men det er nærliggende å tro at hun hadde en finger med i spillet.

Eksemplet Teye viser tydelig at de egyptiske dronningene hadde reell politisk makt. Samtidig har vi her konkrete beviser for at dronningene, på samme måte som sine guddommelige ektemenn, hadde en sentral funksjon i religionen. På sett og vis ble også dronningene betraktet som jordiske manifestasjoner av de guddommelige kreftene i kosmos, og ble tilbedt som guddommer.

Men Teyes status er fortsatt langt fra Nefertitis. Riktignok var hun en mektig dronning, som til og med kan ha fungert som regent for sin sønn noen år etter ektemannens bortgang, men vi har ingen beviser for at hun forsøkte å ta på seg faraos rolle. For å finne eksempler på dette, må vi enda lenger tilbake i historien.

Hustru for en guddom
Hatshepsut (regjerte 1479–1458 f.Kr.) står fram som den mektigste, dyktigste og mest kontroversielle av de kongelige egyptiske kvinnene. Hun er ikke noe typisk eksempel på en dronnings karriere i Det gamle Egypt, men heller et sjeldent eksempel på hvor langt en dronning kunne nå under de rette omstendigheter.

Hatshepsut var datter av farao Thutmosis 1. og gift med etterfølgeren Thutmosis 2., som også var hennes halvbror. Hennes direkte slektskap med begge disse kongene ga henne en solid posisjon som dronning, en maktposisjon som ble forsterket ytterligere ved at hun fikk tittelen Guden Amons hustru.

Guden Amons hustru var en prestinnetittel som siden begynnelsen av det 18. dynasti (= herskerfamilie) hadde vært forbeholdt dronningen. Tittelen underbygger det vi oppdaget i eksemplet med Teye. Dronningen var, på samme måte som farao, guddommelig. Denne statusen viser seg tydelig i rollen som Guden Amons hustru, hvor hun fikk kontroll over ritualer som bare hun kunne utføre. Ritualene var menneskets måte å kontrollere sine omgivelser på og bringe mening inn i det uforståelige. De sørget for at det ordnede kosmos fortsatte å eksistere. De var en forsikring om at solen skulle stå opp med sine livgivende stråler også neste morgen, at Nilens flomvann skulle oversvømme åkrene med sitt fruktbare vann og slam også neste år, og at ingen katastrofer skulle ramme landet.

Dronningens nøkkelrolle i Amon-kulten ga derfor stor prestisje i seg selv. Dessuten medførte tittelen forvaltning av deler av tempelets jordeiendommer. Økonomisk uavhengighet og en håndplukket stab skulle bli Hatshepsuts springbrett til